kaos

noen ganger har jeg sånne dager hvor alt skjer samtidig. i dag hadde jeg en sånn dag. alt skjedde så fort, og jeg er ikke helt sikker på om jeg vil tro på det enda.
dagen started med at jeg måtte løpe til bussen. bombe! jeg burde ha like god kondis som verdensmesteren i 1000m så mye som jeg løper for tiden. allikevel kjennes det av en eller annen merkelig grunn ut som om jeg skal dø hver gang jeg beveger meg fortere enn bestemorfart. rart det der.

første time hadde vi geografi. vi så en film som handlet om et vulkanutbrudd i yellowstone i usa. "en sann historie som ikke har skjedd enda". for å være ærlig så skremte den vettet av meg. at noe sånt faktisk kan skje er skremmenes og jeg vil igrunn ikke tenke på det, ikke enda.

etter filmen fikk vi en pause. den pausen skulle vise seg å bli den lengste og værste pausen jeg noen sinne har hatt. alt gikk så fort. i det ene øyeblikket var alt helt fint, i det andre var alt bare kaos. jeg husker bare at jeg ser en person dette ned fra tredjeetasje for så å falle helt ned til kjelleren i det en annen skriker navnet til personen. jeg rekker å si shitt før jeg spurter ned trappen og roper at noen må ringe ambulanse, nå! jeg har aldri vært så redd. bare tanken på hva som kunne vente meg rundt hjørnet gjorde meg kvalm. tiden etterpå er litt uklar. jeg tror jeg var veldig i sjokk. å se noe sånt gjør noe med en person, i alle fall gjorde det noe med meg. heldigvis gikk det bra. takk gud for det. det kunne gått så mye værre. å falle over 5meter rett ned er ikke bare bare.

håper alt går bra med deg, tenker på dere <3

før jeg drar noe redusert på håndballtrening, slenger jeg med noen bilder :)